Autofile bileiere
Konservatoren
I Kai Ronny Nilsens smekkfulle garasje gjenskapes tysk bilkultur til glede for fremtidige generasjoner.
Lokalet er så trangt at det kunne vært lurt med en slankekur før besøket. Hvordan Kai Ronny Nilsen har klart å presse så mange utstillingsobjekter inn på så lite areal uten å påføre dem så mye som en liten ripe, og samtidig ha nok plass til å restaurere cirka én bil i året i den samme garasjen, ja, det kan bare den 57-årige bilmekanikeren svare på.
Og svaret han gir er enkelt: – Det går helt fint.
Privat museum
Men det kommer fram under besøket at Kai Ronny gjerne skulle hatt mer plass under tak. For det skorter ikke på areal på eiendommen.
14 mål tomt nær til Numedalslågen er stort nok til et industribygg for å huse Nilsens private bilmuseum om så var, men det viktigste er ikke å få mer plass til å skru, men for å kunne samle enda flere biler under samme tak.
Klassikere vi husker og gjerne vil se på eksempelvis Oslo Motor Show hvor Kai Ronny sist høst stilte ut et strøkent eksemplar VW K70, en av de ytterst få som har overlevd tidens tann.
Nettopp Volkswagen er stikkordet. Selv om Kai Ronny til det daglige jobber med Subaru hos en av sølv- og myntbyens merkeforhandlere, er det VW-konsernets biler som rører ved den rotekte Kongsberg-mannens bilhjerte. Les Audi og Volkswagen. Skoda og Seat er for nytt til å få innpass, her gjelder vannkjølt, tysk grundighet hvilket betyr biler fra de to nest siste tiårene av forrige århundre.
«… det skinner a’n helt hit. Får mange penger for det skinnet der, sa fatter’n» i Øystein Sundes jaktprat. Det skinner av bilene til Kai Ronny også, og han kunne fått mange penger for hver av dem om de var til salgs, men Kai Ronny lider – som så mange andre bilsamlere – av vegring mot å selge.
Kvinnedagsbilen
Det gjelder ikke minst en nyrestaurert Audi 50, en liten Lofotengrønn tass (fargekode L61A) som har overlevd 47 kvinnedager når bilens første registreringsdag regnes med. Kanskje den også er landets fineste?
– Det er flaut å innrømme, men her bommet jeg med fem dager på datoen enda 8. mars som registreringsdato var planlagt i to år, sukker Kai Ronny.
Bilen er bare damekjørt. Jeg tillot aldri andre å kjøre den, sier 81 årige Aud Nielsen
Bilens opprinnelseshistorie er som følger: 8. mars i 1976 troppet Aud Nielsen opp i Egersund-filialen til Peder S Fjetlands Automobilforretning for å hente sin nyervervede Audi 50 LS med 1,1 liters motor og 50 hk.
– Bilen er bare damekjørt. Jeg tillot aldri andre å kjøre den, sier nå 81-årige Aud Nielsen til BilAutofil.
Nielsen, som før anskaffelsen av Audien hadde hatt flere Bobler, mener det var litt tilfeldig at den ble registrert akkurat denne dagen.
– Jeg hadde ikke solgt bilen om kjøperen skulle bruke den til å råne med, fortsetter Nielsen.
Dyreste småbil
Som trolig markedets trolig dyreste 3,50 meter lange og 710 kg tunge småbil kostet Audien 38.500 kroner levert med fire piggede hjul, men Aud Nielsen slapp unna med 4.000 kroner mindre ved å bytte inn en VW 1200 fra 1964.
Hvordan vi vet alt dette? Utelukkende fordi den første eieren hadde tatt vare på all relevant dokumentasjon som det originale vognkortet samt original kvittering fra forhandler inkludert kreditnota for bruktbilen.
– Jeg hadde søkt etter en slik bil i noen tid og hadde skaffet meg oversikt over hvor mange som var igjen. Det var slett ikke så mange, de var jo rustet vekk. Men plutselig fikk jeg napp i Egersund, og da eieren hørte at jeg skulle ta vare på den, så var det greit. Hun hadde jo tatt vare på den i hele sitt liv.
Byttehandel
Rustfri var den ikke, men i det minste kjørbar. Korona og vanskeligheter med å få tak i originale deler er årsaken til at restaureringen tok to år.
– Jeg har vel lett over hele Europa, i Spania, Hellas, Italia. Men det er gøy å lete også. Nå er den komplett.
– Stort sett skrur jeg sammen én bil i året, kommer det tørt fra Nilsen som i bakkant av garasjen har løftet opp en Audi Avant med fem-sylindret rekkemotor for å frigjøre 15 cm ekstra arbeidsrom.
– Avant er viktig i historien om Audi 50, for her gjorde Audi og VW en byttehandel. VW hadde på konseptstadiet en Avant, det ser ut som om den opprinnelig er basert på Passat, men de hadde den gang ikke noe sted å plassere bilen i modellprogrammet. Derimot trengte VW en mindre bil enn Golf for å ta opp konkurransen med Fiat Uno og Renault 5. Så de byttet og Audi 50, solgt i 180.000 eksemplarer fra 1974 til 1978, ble til VW Polo Mk1 i 1975.
– VW-konseptet konverterte til Audi 100 og gjenoppstod i 1977 som Audi 100 Avant. Ikke mange igjen av dem heller.
Artig rustfunn
– Den lille Audien har jeg delvis restaurert parallelt med Avant. Tror ikke noen, i hvert fall i Norge, har disse to bilene under samme tak. Avanten er produsert i 1977, kom til Norge i 1978, fortollet inn til 7. juni, og kjøpt av Chrisholm Shipping i Oslo. Selskapet ende den i tre år.
– Bilen har stått på et jorde siden 1994, den hadde grodd helt fast og var en rusthaug, men et artig funn. Planen er å ha den ferdig i 2023.
Kai Ronny Nilsen nøyer seg ikke med én Audi Avant, han har naturligvis to.
– Den andre som egentlig er den første i mitt eie er også førsteutgaven, fra 1980. Bilen ble produsert til 1982. Det var Jon Røhrt i Harald A. Møller som mente jeg burde ha en Avant, så jeg fant en som viste seg å være et papirløst skogsvrak fra Danmark. Her ble jeg lurt trill rundt. Var jo bare juks og fanteri. Den står på jordet bak her den dag i dag.
– Så jeg kjøpte en rusten delebil, maken til den gamle. Fikk ikke tak i noe annet, jobbet et år med prosjektet, men kom i mål ved at delebilen ble til bil igjen.
Kjekt å ha
Kai Ronny ler når jeg minner ham på at han nå høres ut som Øystein Sunde i «Kjekt å ha».
– Du må være glad i å sveise rust?
– Tja, i små doser. En time om gangen holder. Noen ganger er man heldig og finner gode erstatningsdeler, andre ganger må man lage delene selv. Jeg har utstyret som skal til for å fikse det.
– Hvor og når begynte den genuine interessen for Audi og Volkswagen?
Bare VAG
– Det er kanskje litt selvmotsigende at jeg ikke kjører det jeg til det daglige jobber med, men ja, det går i VW og Audi privat. Jeg har aldri eid noe annet. Vi er 21 i familien med førerkort, og alle kjører enten Audi eller Volkswagen.
Og for å komme skikkelig til den delvis demonterte Audien, gjelder det å skritte over en nydelig Rabbit.
– Skrudd har jeg jo gjort så lenge jeg kan huske, men det var da jeg sluttet å røyke i 2014 hobbybiler ble et tema. Før det gikk det i mopeder, Tempoer av de fleste slag. Jeg har hatt en 15-20 av dem, og har noen fortsatt.
Sjeldent med K70
– Etter å ha brukt ett år på å fikse opp en Audi GT som burde vært kastet tok jeg motvillig hjem en K70. Da jeg fant en kvittering i bilen som viste at jeg hadde reparert den i 1986 – jeg jobbet for Volkswagen den gang – var det greit å fikse den opp. Det var denne bilen jeg tok med til Oslo Motor Show sist høst.
– Men jeg måtte jo ha en Golf, så jeg fant et rustkadaver av en Rabbit. Ikke hørt om Rabbit? Det er billigutgaven av Golf GTI med 112 hk og bare solgt i 1983 som 1984-modell, marsrød med fargekode A3B. Denne har grå grunning framfor rosa som GTI hadde.
– Det er vannkjølt og frontmotor som gjelder for deg?
– Min første bil var ei Boble, men det er nok av dem som samler på Bobler, sier Kai Ronny.
Bilmekanikeren liker å ha orden på verktøyet så han finner det igjen.
– Dessuten er jeg opptatt av ting skal være ordentlig, at det skal virke, se ut som det gjorde da det var nytt og det skal brukes. Jeg er nøye med detaljer.
Jeg samler på Kongsbergs ski-historie. Og jeg går på dem. Folk ler jo oppe i dalen her når de møter noen på Kongsberg-ski
Skihistorien
Kai Ronny Nilsen er nøye med andre detaljer også. Som å fremheve sin patriotisme for hjemkommunen og for skisporten. Så der veggene ikke er dekorert med morsomme og historiske VW/Audi-plakater, modeller eller litteratur om bilene, henger det Kongsberg-produserte ski. Ikke bare noen par, men mange, sirlig festet til veggen, men ikke bedre festet enn at de enkelt lar seg hente ned hvis lysten til en skitur skulle melde seg. Og det gjør den ofte i Kongeberg.
– Jeg samler på Kongsbergs ski-historie. Og jeg går på dem. Folk ler jo oppe i dalen her når de møter noen på Kongsberg-ski.
Radioprat
Jeg kan heller ikke la være å nevne radioene (hvem husker Radionette?) og platespillere fra nærhistorisk tid. Naturligvis virker alt, og selv om FM-båndet for lengst er lagt ned, har Kai Ronny skjult et FM-adapter i garasjen slik at norsk radio låter i alle apparatene.
– Hva er den blå boksen med kodenavn VAG 1367?
– Det er fabrikkens originale testutstyr fra 1974. Ikke bare virker det, men jeg bruker det også.
– Hvilket prosjekt står for tur etter Avanten?
– Jeg må vel ha en elbil jeg også, en gammel en. Leter etter en PIV 3 før bilen ble til Think. Det ble laget 120 av dem. Om en slik er mulig å finne så har den i det minste ikke rustet opp.
Har noen et tips så er det bare å slå på tråden til Kongsberg …