– Det er ofte blitt bløtt, ja

Kan det bli kabrioletere?

Fire åpne biler i garasjen, og tre (pluss en rød Indianer, 100 års jubileumsmodell) i stua. Alle registrerte året rundt, starter på nøkkelen, og mosjoneres jevnlig.

Noen oftere enn de andre riktignok.

Hvorfor bare åpne?

– Det er vel åpne som er de virkelige sportsbilene, er det ikke? sier han.

Riktignok kunne han peke mot en Multivan….

– Det er min sjette …

… som sto parkert utendørs.

– Det blir galt å si at det er den som blir dagligbilen vår, for jeg tar gjerne Porschen ned på hjørnet for å hente en pizza, eller kjører Aston Martinen på en tur over svenskegrensen, men når jeg for eksempel stikker nedom gamle kompiser på Colour for kaffe og vafler, er det mer naturlig å komme med den, enn med en eller annen Morgan.

Flere år i lastebil

Trygve Resell har mange år bak seg på brygga, der han håndterte biler ut og inn av Colour Lines båter. Han kaller seg gjerne tidligere truck-fører.

Men også hvis man oversette truck med lastebil stemmer det. Det meste av den yrkesaktive perioden ble tilbragt bak rattet på store Scaniaer.

– selv om det ble noen Volvoer på slutten…

Med mye variert kjøring, fra flistransport på innlandet til godsruter på Tyskland.

Og kjøreseddelen har han enda.

Startet med Mazda MX-5

Bilinteressen har vært der hele tiden, av typen Amazon på 70-tallet, men ikke med slike utslag som de siste 25 årene.

– Det startet for alvor med en Mazda MX-5 – den skikkelige, den med pop-up lyktene, i 2020, og dermed var oppskriften selvsagt: minst mulig tak mellom ham og himmelen når han var ute og kjørte.

Så var det noen ekstra innslag som satte fart på denne historien.

En arvet eiendom i Trøndelag som ble ekspropriert,

… jeg har fremdeles en plass der oppe, der står det en Plus 8 som vi bruker når vi er der. Kjører mye sammen med banksjefen min, som også er en Morgan-mann…

Deretter salg av et hus i Oslo hvor salgssummen var nok til å kjøpe en stor eiendom i Mysen, med blant annet garasjer med plass til gutterom og fire biler og en stue med plass til enda noen.

Det tredje som hendte var en skikkelig tryning.

– Det var min feil, uoppmerksom. For tett inn på en rundkjøring og veltet med Harleyen over meg. Jeg hadde ikke sjans til å komme meg opp selv, så der lå jeg under sykkelen og tok meg en sigarett da sjukebilen kom. Politiet ga meg 800 kroner i bot for den.

Bedre tid til bil

Der røyk det ene kneet og han måtte gi seg med en del av fritidssyslene som han lister opp som bl.a. terrengsykling, surfing, ski – og mye annet. Det ble med andre ord bedre tid til bil.

– Dessuten ble jeg ganske stor en periode, mange titalls kilo over det jeg er nå. Derfor kan du se at det er ganske små ratt i mange av disse bilene – 13-tommers der det kanskje skulle vært 17, ellers hadde jeg ikke kommet inn eller ut den gangen. Men jeg liker små ratt så jeg har beholdt dem.

Etter Mazdaen kom det en BMW Z4 inn i livet hans.

– Roadsteren, selvfølgelig. Ikke coupéen. Fin bil.

Men så sto det en ny Jaguar F-Type, blå og nydelig, hos Insignia.

– Jeg glemmer ikke den bilen. Det er vel den som har gjort at jeg fremdeles ser meg om etter en passende E-Type.

Turen inn døren hos Insignia førte til mye.

Med Morgan til Spania

For eksempel endte Jaguaren, etter mange år, opp som en Aston Martin Vantage Roadster.

– Eneste i Norge, men nå er det visst brukt-importert en tilsvarende. Heldigvis har den ikke samme farge som min. Barnslig kanskje, men jeg syns alltid det er morsomt å ha noe som ingen andre har.

Det tok jo ikke lang tid før det ble en Morgan også – det tredje merket Insignia representerte. En Plus 6 er favorittbilen.

– Det er den vi bruker når vi kjører på må-få opp og ned til Spania og finner nye veier og nye vertshus og har god tid.

Men før det ble det en annen Plus 8, egentlig en jubileumsmodell. De nye Aero-spesifikasjonene med BMW motor og bredt karosseri som skulle bygges i begrenset opplag – bare 100 eksemplarer – for å feire selskapets 100-års jubileum.

– Knut Hallan hadde overtatt Charles Morgan sin bil, og mente at en slik måtte jeg også ha. Så fikk jeg min. Og Morgan bygde en ny jubileumsserie, men der sa jeg pass.

Snappet foran nesa mi

– For da hadde jeg allerede sett en rød Porsche 911 Targa jeg hadde lyst på. Jeg var for treig, den ble kjøpt rett foran nesa på meg. Men så satt jeg i Spania og så at den var lagt ut til salgs hos Porsche Classic i Son.

– Jeg ringte til Egil (Haugen, legendarisk gründer av Porsche Center Son, som dessverre gikk bort for noen år siden) og spurte om jeg kunne ha den på hånden til jeg kom hjem om en ukes tid.

– Det kunne jeg, og da ble det handel.

– Et halvt år etter så jeg trehjulingen til Morgan stå oppe hos Insignia, litt demokjørt. Thomas (Øvreseth, etter hvert eier og sjef der) mente jeg burde ha en slik. Så da ble det det – vanvittig morsom.

Deretter ble det Plus 6, men omtrent samtidig ble han distrahert av et bilde av en Indian Scout 100-års jubileums-sykkel. Rød og full av krom og ganske fager.

– Det viste seg at den sto rett nedi gata her i Mysen, og siden jeg ble tilbudt 20.000 mer for Fat Boyen min enn jeg hadde regnet med, tok det ikke lang tid før den også endte her.

– Lett å kjøre, kort vei ned til bakken, men jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjører mye med den.

«En helvetes bakaksel»

Så kom den han impulsivt kalte et bomkjøp og deretter et impulskjøp før han trekker begge karakteristikkene tilbake og forteller om en lystig 427 Mustang-motor og «en helvetes bakaksel» på sin opprinnelig Molde-bygde AC Cobra replica.

Svensk utgangspunkt, men med røtter i Factory Five-miljøet. Det blir vanskelig bedre når vi snakker nyere Cobra-versjoner.

Og så en skikkelig veteran, en Morgan 4/4 som Hallan fant til ham i Stockholm og som ble importert derfra da pandemien var over.

– I vognkortet står det 1971-modell, men det er i hvert fall feil. Denne må være fra før desember 1953, for det var da fabrikken begynte å lene radiatorene bakover og delvis kapsle dem inn. Dette er derimot en ekte flat-rad, riktignok med nyere Cortina-motor, og med den opprinnelige forhjulsopphengningen med hjulene festet på sleider – de som kan låse seg når man er litt entusiast i svinger. Primitive saker, men moro.

Mye bløtt underveis

Og så, med et halvt års avstand og til det direkte motsatte: en lett demokjørt Aston Martin Lagonda Vantage Roadster.

– Og vet du hva jeg oppdaget forleden, forteller han ivrig.

– Dette er verdens raskeste kabriolet. Sju sekunder eller no’ sånt for å lukke den helt. Og det kan du gjøre helt opp til 50 km/t!

– Det er litt av en forskjell i forhold til noen av disse her, sier han og ser ut over manuelle kanvas-topper og takplater som er lagret under panseret.

– Men det skal mye til for at vi slår opp takene, føyer han til.

– Det har blitt mye bløtt underveis.

Og nå blir det kanskje enda mere bløtt. Sammen med partner blir det en ny gruppetur med en av de mange klubbene han er medlem av.

– Jeg elsker disse anledningene. Alt er lagt til rette. Du behøver ikke lese kart eller lete etter parkeringsplass. Attraksjoner og hoteller og mat er det sørget for – topp kvalitet. Og på kvelden er det alltid like hyggelig å dra drøye historier med likesinnede.

Jeg antar at Trygve Resell er en skikkelig bidragsyter i den aktiviteten også.