Små og lynkjappe

Smart #1 og Volvo EX30 representerer noe annet og ganske nytt i forhold til det som forbindes med merkevaren: Smart som den knøttlille og lettparkerte bybilen og linket til Mercedes-Benz, Volvo som familieorientert og tryggheten selv.

Så glem det som var. Nye Smart er her for å fylle hullet etter de små Mercedes-modellene mens EX30 bredder Volvo-programmet ved å bygge nedover mot yngre og mindre kjøpesterke kundegrupper.

Toeggede tvillinger

Like fullt: her er det bare å slå fast at #1 og EX30 er toeggede tvillinger, altså i basis bygget over samme lest av Geely i Kina. Og forklaringen? Geely kontrollerer Volvo og deler samtidig eierskap til Smart 50/50 med Mercedes-Benz. Det betyr at Geely har utviklet teknikken på SEA2-plattformen samtidig som de respektive merkene bygger egen identitet gjennom karosseri- og interiørutformingen.

La meg derfor med en gang ta unna det viktigste av teknikk før testteamet går løs på det som skiller. Felles plattform betyr ikke lik bunnplate og identiske mål, om noen tror det. Eksempelvis har Smart lagt inn ti centimeter ekstra i akselavstand (265 mot 275 cm) og lagt fire centimeter ekstra på lengden. Smart bygger også mer i høyden enn Volvo. Det betyr at Volvo er minst, 4,23 meter lang og 1,55 meter høy, mens Smart måler 4,27 meter i lengden og 1,64 meter i høyden.

Små kompaktbiler

Begge befinner seg like fullt i nedre del av kompaktklassen og er ganske like store som legendariske VW Golf. Både Smart og Volvo tilbyr varianter med kun bakhjulsdrift eller firehjulsdrift, men der Volvo også leveres med mindre batteripakke og kortere rekkevidde i en «gjerrigvariant», kommer Smart #1 til landet kun med den største batteripakken som Smart oppgir å kunne lastes med 62 kWt strøm, mens Volvo oppgir 64 kWt. De små forskjellene handler først og fremst om hvilke sikkerhetsmarginer som legges inn i batteripakken.

De bakhjulsdrevne yter begge 272 hk/343 Nm, men duellen handler om varianter med firehjulsdrift og i hovedsak utstyrspakket på øverste hylle, som når nevnte motor ved behov får hjelp av 156 hk på forhjulene og tar bilene til 100 km/t på under fire sekunder. Kraftoverskuddet, som gjør det mulig for begge å trekke inntil 1600 kg tung tilhenger, er årsaken til at testteamet gir full poengscore på ytelse.

Byr på underholdning

Hvem av dem kjører best? Igjen: de er knapt mulig å skille. Her oser det av trygghet og ikke minst kjøreglede. Med én-pedalsfunksjonen maksimalt aktivert er det bare å glede seg til neste sving. Kanskje har Volvo satt opp EX30 en tanke mykere, men det kan like gjerne skyldes ulike dekkvalg. Volvoen rullet på Continental og Smart på Nokian.

Men #1 er alene om Brabus-lyden, på skjermen omtalt som Smart original, for dem som måtte savne et hissig lydbilde fra en illsint bensinmotor. Eller man kan velge klassisk sportsbillyd, begge mulig å stille til tre lydnivåer, men like fullt så kunstige at testpanelet ganske snart valgte dem bort til fordel for stillheten.

Smarts semskede ratt er også bedre å holde i enn Volvos glatte skinnratt.

Biler med særpreg

Selv med likt plattformutgangspunkt har Geely, Volvo og MB lykkes i å få fram tydelig særpreg for å skape et skille. Der bilprodusenter som samarbeider om modeller ofte lar mye være felles, har ikke Geely falt i den fellen. Volvos skarpe profil gir slektskap til CX40 som heretter heter EX40, mens for Smarts del startet profilarbeidet på null. Intet i Smart #1 og den litt større #3 drar tankene tilbake til utgående Smart-modeller, kanskje med unntak av siste versjon av Forfour, den største av dem, som likevel var nær 80 centimeter kortere enn nye #1

Innvendig er det ikke mulig å spore felles opprinnelse. Der Smart leker seg med røde sikkerhetsbelter og ellers lar den dype rødfargen gå igjen i Brabus-varianten, velger Volvo minimalistsporet. Smart flotter seg med horisontalt montert dashbordskjerm, en liten instrumentskjerm og et ganske innholdsrikt headupdisplay mens Volvo nøyer seg på Tesla Model 3/Y-vis med kun en vertikalt montert dashbordskjerm. Selv om skjermen er ganske høy og har fartsvisningen plassert helt oppe i venstre hjørne, er det nesten umulig å se fartsskiltet til høyre for fartsvisningen. Forholdet mellom størrelsen på skjermskriften og avstanden til skjermen, gjør det vanskelig å oppfatte informasjonen så raskt at det ikke kolliderer med oppmerksomheten på det som skjer ute i trafikken. Et headupdisplay ved første modelloppgradering er det som skal til.

Skjermlag på skjermlag

Testteamet mener bilindustriens iver etter å kutte kostnader har tatt livet av altfor mange fysiske funksjonsknapper og erstattet dem med flere skjermlag man må bla seg gjennom for eksempelvis bare å gjøre noe så enkelt som å justere sidespeilene. I testens tilfelle gjelder det begge bilene.

OK at skjermteknologi åpner for nærmest uendelig med informasjon, men informasjonsstrømmen understøtter bare behovet for å gjøre det nødvendigste enkelt. Det hjelper lite med forbud og skyhøye bøter for bruk av håndholdt mobiltelefon når det å stille inn klimaanlegget eller finne fram til rett radiostasjon krever mer oppmerksomhet enn å holde telefonen til øret.

For ytterligere å understreke det minimale har Volvo like godt rasjonalisert bort to av vindusheisknappene og sentrert hele funksjonen til midtkonsollen. Akkurat det er lettere å leve med enn at vinduspusserfunksjonen både foran og bak nå styres via to små knapper ytterst på blinklyshendelen.

Også Smart har noe å svare for, som eksempelvis de blanke knappene på rattet med knapt leselige symboler i dagslys.

Bakseteforskjeller

Foran oppleves begge som ganske store biler med massevis av plass til lange bein og god takhøyde. Volvo vinner på førersetekomfort, først og fremst på grunn av muligheten til å endre setevinkelen uavhengig av sittehøyden.

Ti centimeter forskjell i akselavstand og større høyde fra gulv til tak viser seg på såpass små biler å være avgjørende for plass og komfort i baksetet. Hele ni centimeter mer beinplass i Smarts favør (70 mot 61 cm målt bak en 180 cm høy sjåfør) samt større sittehøyde og muligheten til å putte føttene under setet foran gjør det ganske komfortabelt i Smarts baksete. Her er det fullt mulig for voksne å holde ut ganske lenge. I tillegg kan setet, splittet 40/60, lengdereguleres inntil 13 cm for bedre bagasjeromsfleksibilitet. Smart!

Volvos baksete er nærmest for nødsete å regne for langbeinte voksne fordi lav sittehøyde i forhold til gulvet tar bort muligheten til å hvile beina. Her hjelper det bare litt å kunne stikke føttene under setene foran. Nettopp det trange baksetet diskvalifiserer EX30 som førstevalget for en liten familie og henviser den til egnet bilvalg for single eller par.

Masse plass til løsøre

Løsøre inne i bilene pakkes lett bort i store oppbevaringsrom i ulike deler av midtkonsollen, eller under den. Plusspoeng til Volvo for smart koppholder som, når den ikke er i bruk, skyves inn i midtkonsollen.

Bagasjerommene laster overraskende mye til å være i såpass små biler hvor motoren bak også stjeler plass. Og igjen er volumene nesten like: 320/318 liter, men med den forskjellen at Volvos gulv kan stilles i to høyder som gjør lasterommet ganske dypt med gulvet på nedre nivå.

Den muligheten har ikke Smart hvor det todelte gulvet foldes sammen mot seteryggene og åpner til en «kasse» bygd inn i bunnen av et umbrakoformet bagasjerom som ikke like lett lar seg utnytte til fulle når gulvet fjernes. Med bakseteryggene nede og gulvet i høyeste posisjon hos Volvo, har begge så godt som flatt lastegulv med mulighet til å laste inn en snau kubikkmeter last.

Begge bilene har frunk, dog knøttliten den også, men stor nok til at den viktigste ladekabelen lar seg presse ned under lokket sammen med en pose spylervæske.

Pluss for skiluke i Smart, det burde også Volvo kostet på seg i EX30.

Ganske likt forbruk

Så til rekkevidden som vaker rundt 400 km for Smart og innpå fem mil mer i Volvo, men som for begges vedkommende reduseres ned mot 300 km når gradestokken kryper godt under null. I NAF/Motors nylig avsluttede vinterrekkeviddetest stoppet EX30 etter 340 km. Smart #1 var ikke med i testen.

Smart-forbruket målte vi til 18,3 kWt/100 km, Volvo til 18,6 kWt under identiske forhold.

Begge DC-lader på 150 kW, men hvordan ladefarten springer opp og gjerne ganske raskt ned, betyr lite målt mot hvor lang tid det tar å fylle batteriet fra 10 til 80 prosent kapasitet. Volvo oppgir at det under optimale forhold tar 26 minutter, i test tok det 29 minutter. Smart oppgir 30 minutter, og det var også testens resultat.

OPPSUMMERT

Å velge mellom Smart #1 og Volvo EX30 handler i hovedsak om følelser og merkepreferanser hvor Volvo er det trygge og kjente med sterk merkevare og omfattende forhandlernett, mens Smart stiller som utfordrer med eksponering begrenset til de tettest befolkede områdene i Sør-Norge.

Når testteamet likevel gir Smart #1 flest poeng selv om bilene yter likt, forklarer vi det med Smarts mange morsomme detaljer og at bedre plass i baksetet løfter trivselen i bilen. I tillegg har #1 både instrumentskjerm og headupdisplay på glasset som gjør at viktig informasjon oppfattes lettere. Volvos horisontalt og sentermonterte dashbordskjerm med altfor liten skrift, svekker lesbarheten, slik testteamet ser det.

Men Volvo har flere utstyrsvarianter å velge mellom, og testteamet tviler ikke på at Volvo kommer til å overselge Smart, men trolig med en bakhjulsdrevet og innpå 60.000 kroner rimeligere variant.

Når toppmodellene sammenliknes, er Smart #1 vårt førstevalg.